3.06.2017

Med hjertet i menighetene


- Jeg gleder meg mest til å komme ut i menighetene. Treffe folk og alle som utgjør det levende liv i kirka, sier påtroppende biskop i Stavanger, Ivar Braut. 


Etter 16 år som sokneprest i Birkeland menighet i Bergen, er det naturlig nok menighetslivet som står hans hjerte nærmest som prest. Og Braut lover at akkurat det ikke kommer til å endre seg, når han 19. mars starter på sin gjerning som biskop i Stavanger bispedømme.
- Det er det vanlige menighetsarbeidet som har preget meg. Og som biskop kommer jeg til å ha hjertet i menighetene og det som skjer der, forsikrer han.
- Jeg gleder meg mest til å komme ut i menighetene. Treffe folk og alle de som utgjør det levende liv i kirka. Derfor kommer jeg til å være rask med å komme rundt til alle prostiene i løpet av vårsemesteret, sier Braut.
Bispedømmerådet har som formål «å vekke og nære det åndelige liv i menighetene». Braut er ivrig på startstreken etter å komme i gang. Ordene forkynnelse, menighet og Jesus dukker hyppig opp i intervjuet, og ledsages gjerne av en gjennomtenkt konstatering.
«Menighetsbygging er lidenskap, ikke en teknikk eller metode», sier Braut. Og: «Forkynnelsen min blir ikke et gjestekåseri her og der, men noe av det viktigste jeg gjør som biskop.» Og: «Vi kan nesten ikke bli for sentrerte om Jesus. Det er Jesus og han alene. Har vi det klart for oss, faller mye annet på plass.»

Glød til å forkynne

Men Ivar Braut er ikke typen for forenklinger og lettvinte løsninger. I nominasjonsprosessen våget han i intervjuer å problematisere ord som «relevans» og «popularitet». Han omtalte seg som «brobygger», men pekte spesielt på det konservative mindretallet i Kirkemøtet. Maratonløperen fremhever de lange linjer og seierskransen, framfor snarveier og imponerende spurter. Men følelser, glød og lidenskap er ikke mindre viktig.
- Det er viktig for meg å gi prestene mot til å prioritere forkynnelsen. Å våge å stå i det, og kjenne inspirasjon og glød til å forkynne. Det er noe av det viktigste som kan skje i kirka, minst like viktig som årsplaner. Jeg har sans for planer, og alle som kjenner meg vet at jeg liker langsiktige planer. Men hva er det som gjør at ting egentlig skjer? Det er fornyelsen innenfra, følelsen av at «dette vil jeg ut med».  Alt menighetsarbeid går ut fra forkynnelsen, konstaterer Braut. Og legger til at forkynnelse selvfølgelig også skjer gjennom trosopplæring, diakoni og kirkemusikk.

Diakonien skaper troverdighet

- Å skape trosopplæring i fast tilknytning til alt arbeidet i menigheten, ikke alene som enkelttiltak, det er et stort prosjekt for hele kirka. Og diakonien går som en linje gjennom hele Bibelen. Den kan også være et uromoment i menigheter som ser veldig ordentlige ut, som ikke ser ut til å ha så mye å stri med. Men diakonien minner oss om at det alltid er noe som er dypere, at det finnes utfordrende sider i ethvert menneskeliv, både i lokalsamfunnet og menigheten. Diakonien er et av kirkas kjennetegn og skaper troverdighet for hele troen.  «Troverdighet» er et godt ord for å fylle ut det å være relevant. Det er et uttrykk for å være ekte, autentisk. Møtet vårt med folk skaper denne troverdigheten. Hvordan møter vi som kristne de som ikke bekjenner denne troen? spør Braut, og utfordrer videre:
- Derfor er det et poeng at menighetsmedlemmer ikke må være altfor travle! Vi trenger tid til våre medmennesker, både våre nærmeste og de som bor i menigheten.
Aktivitetsnivået kan bli for høyt, selv om det blir gjort i beste mening, konstaterer han.

Kjærlighet til salmesangen

Å søke både hverandre og kilden til tro blir derfor viktig, understreker Braut. Ikke minst gjennom gudstjenesten.
- Hva setter du selv pris på ved gudstjenesten?
- Bortsett fra liturgi og forkynnelse, som jo er rett svar for en prest og biskop, så tror jeg salmesangen er noe av det viktigste for meg. Det er ikke for ingenting at salmeboka er kalt «Den erfarte bibel». Kirkemusikken tror jeg er undervurdert som menighetsbyggende arbeid, mener Braut.
- Har du en favorittsalme?
- Jeg har flere, men typisk den som jeg bestilte til avslutningsgudstjenesten i Birkeland: «I Krist er ikkje aust og vest».

I Krist er ikkje aust og vest og ikkje sør og nord.
Hans folk er eitt i tru og von på all den vide jord.

En salme passende for en brobygger, som kanskje er det ordet som er mest brukt om Ivar Braut den siste tiden. Braut snekret konsensus-vedtaket som samlet flertallet i Kirkemøtet 2016 om å lage en vigselsliturgi for likekjønnede. Men det er ikke en vedtaksingeniørs konstruksjons-iver som i første omgang preger denne brobyggeren. Mer et brennende ønske om at det skapes en forbindelse mellom holmer og skjær i kirke-Norge.
- Det må være balanse og kontakt mellom de ulike fløyene. Vi er sammen om så veldig mye i kirka. Faktisk er vi er sammen om det aller meste.

Hele intervjuet med Ivar Braut kan leses på www.kirken.no/stavanger

Av Tove Marie Sortland
- Det er et poeng at menighetsmedlemmer ikke må være altfor travle! Vi trenger tid til våre medmennesker, både våre nærmeste og de som bor i menigheten, sier påtroppende biskop Ivar Braut. (Foto: Tove Marie Sortland)